Om Ménières sykdom

Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet. Ved Ménières sykdom er alle tre komponenter tilstede.
Ménières sykdom er en sjelden tilstand. Vi regner at det finnes ca. 4.000 personer med Ménières sykdom i Norge. Tilstanden synes å være like hyppig blant kvinner og menn. Sykdommen debuterer som regel i 30-50 års alderen. Tilstanden starter gjerne på den ene siden(90%), men over tid blir begge ørene rammet i 30-50% av tilfellene.



Hva forårsaker denne tilstanden?
Årsaken til Ménières sykdom er ikke kjent. Man mener allikevel at plagene skyldes forstyrrelser eller for stor mengde væske i buegangene (balanseorganet) i det indre øret. Den økte væskemengden skyldes sannsynligvis en blokkering av den sirkulerende væsken (endolymfen) i balanseorganet. Sannsynligvis spiller også arvelige faktorer en rolle, hos 20% forekommer det andre med samme sykdom i familien. Sykdommen er hos en del forbundet med allergi. Videre kan stress utløse et anfall, men stress er ikke skyld i at man utvikler sykdommen.

Hva er symptomene?
Symptomene er i starten ofte atypiske og kan arte seg som episoder med bare ett symptom, eksempelvis plutselige anfall med svimmelhet. I andre tilfeller er det kun hørselsproblemer. Etter måneder eller år med slike episoder blir tilstanden mer typisk. Anfallene kommer da plutselig, og de varer som regel fra 20 minutter til 2 timer. Under og etter anfallene er man som regel kvalm og kaster opp. Uvellhet og kvalme kan vedvare i flere timer etter at anfallet er over. Nedsatt hørsel og eventuell døvhet er vanligvis kun tilstede på det ene øret, men 1 av 10 personer har symptomer i begge ørene. Etter gjentatte anfall vil hørselen gradvis svekkes.


Hvordan diagnostiseres Ménières sykdom?
Typiske symptomer, som nevnt over, vil gi legen mistanke om denne sykdommen. En vanlig undersøkelse vil ikke kunne gi noen sikker diagnose, men en hørselstest vil påvise et eventuelt hørselstap.
Ved mistanke om denne sykdommen vil du bli henvist til en øre-nese-hals-spesialist som vil foreta en testing av balanseorganet i det indre øret. Denne testen foregår ved at man spyler vann med forskjellig temperatur inn i øregangene. I de fleste tilfeller vil man også undersøke balansenerven med såkalt CT eller MR. Dette er bildeundersøkelser av hjernen. Alle undersøkelsene utføres for å utelukke andre årsaker til plagene. Ménières sykdom gir i seg selv ingen bestemte funn. Diagnosen baserer seg symptomene og utelukkelse av andre sykdommer.

Hvordan behandles tilstanden?
Det finnes ingen god behandling for Ménières sykdom. Ettersom årsaken til sykdommen er ukjent, går behandlingen ut på å lindre plagene under anfallene best mulig. Sykdommen er dessuten selvbegrensende hos ca. 80%, men det kan ta år før tilstanden "brenner ut".
Det foreligger en sterk sammenheng mellom sesongallergi og Ménières sykdom. Ved å unngå allergiutløsende stoffer kan allergisymptomer lindres og forhåpentligvis kan symptomer på Ménières sykdom minskes.
Unngå inntak av store mengder kaffe, alkohol, tobakk i perioder med anfall. Du bør begrense saltinntaket.
Stikkpiller mot svimmmelhet og kvalme er som regel til hjelp under anfallene. For å minske ubehaget som følger med svimmelheten, kan man også forsøke vanndrivende medisiner. Ved hyppige anfall kan du forsøke én vanndrivende tablett annenhver dag. Ved sjeldnere anfall kan du starte med vanndrivende i forbindelse med anfallet og fortsette daglig i ca. en uke. Hvis behandling med vanndrivende ikke synes å ha effekt, bør du stanse behandlingen etter å ha prøvd i ca. tre måneder. Beroligende medisiner har også lindrende effekt (Vival, Valium, Stesolid), men de har den ulempen at de kan forårsake avhengighet.
I forbindelse med akutte anfall foreligger det internasjonale anbefalinger om å prøve kortison injisert direkte i blodet eller i muskulaturen for å dempe det kraftige hørselstapet og svimmelheten. Sprøytebehandlingen etterfølges av tablettbehandling i 10-14 dager før dosen langsomt trappes ned over de neste 2 ukene.
Dersom anfallene og svimmelheten blir vurdert som uutholdelige, er det mulig å operere balanseorganet eller balansenerven. Denne behandlingen kan utføres på en slik måte at man bevarer det som er igjen av hørsel. Men man regner at færre enn 10% med Ménières sykdom vil ha behov for kirurgi.

Hvordan er langtidsutsiktene?
Et av de karakteristiske trekkkene ved Ménières sykdom er at forløpet kan variere betydelig fra person til person. De mildeste formene av sykdommen medfører noen få anfall, og ingen varig nedsettelse av hørselen. Den alvorligste formen kan på den annen side gi døvhet og store balanseforstyrrelser allerede etter få anfall. De fleste tilfeller vil befinne seg et sted mellom disse ytterlighetene.
Det er vanlig at man etter en tid med anfall opplever perioder hvor man er helt symptomfri. Slike perioder kan vare i flere år, før man igjen opplever tilbakefall.
Hørselsnedsettelsen vil øke gradvis og langsomt, og kan etter mange og sterke anfall føre til døvhet, vanligvis ensidig. 30-50% vil oppleve at de får nedsatt hørsel på begge ørene.
Anfallene kan være svært plagsomme, og i tillegg kan symptomfrie perioder ødelegges av bekymring for nye anfall. For å unngå dette kan det være aktuelt å få behandling hos psykolog eller psykiater. Anfallene og hørselstapet som følger med denne sykdommen, er alvorlige belastninger. Det er allikevel viktig å huske at dette ikke er en livstruende sykdom, og at den ikke påvirker andre organer enn hørsels- og balanseorganene.
Det antas at de fleste, ca. 80%, blir kvitt svimmelhetsanfallene, selv om dette kan ta mange år.

Oppdatert:
av Erica Berthelsen


Utviklet av Imaker as